Gode Katiemor

Vi var hos veterinæren i går. Hun kom fram til at Katie var mye bedre, men at muskelen var litt tykk enda. Ho fikk strekt beinet bakover og Katie hadde langt fra like vondt som forrige uke. Søte Katie, forrige uke sa hun fra hver gang Lene (veterinæren) kom til samme punkt ved å snu hodet og legge det forsiktig over hånden hennes. Det var det kraftigste signalet Katie ga:) søt og snill dyrlegehund:)

Katie må få ro en uke til; eller ikke noe eksplosiv trening. Så da blir det ingen Follostevne på oss, men det har jeg ingen skuffede tanker over. Er bare glad for at Katie har kommet seg så fort og at det ikke var noe å være redd for. Vi skal bruke helgen og den kommende uken til å gå lange turer og bygge opp kondisen litt igjen (der trenger "mor" litt innsats også...kremt). Så da får vi trene litt uken etter der igjen, så vi er litt forberedt til Moelven.

Jeg kommer uansett til å reise til Follo da. Kan jo ikke gå glipp av alle de flinke Nesfolkene og mange andre som ska kjøre årets første stevne. Kommer nok til å klø litt i agilityfoten. Men det får heller være.

Katie, Laffen og jeg har gått en god tur i dag rundt "leier'n". Katie var gla som ei sol og fikk løpe litt langs jordet. Deilig for dem:)

Nå skal jeg til kjæresten å spise taco og se film. Blir godt med en avslapningskveld etter en hard studieuke og nervøse tanker om Katie.

Ta vare på deres kjære og firbente:)