Det klør...

Det klør i agilitykroppen nå, -både i min og Katie sin vil jeg påstå! For i dag kom startnumrene og PM'n til Moelven neste helg. Åhhh, som jeg gleder meg. Har ikke konkurrert siden Nesstevnet og det føles som en evighet siden...

Det føles også ut som en evighet siden vi sist trente agility. Katie pådro seg jo en muskelstrekk 12 januar, så etter det har det vært ro og turer i skauen. Kjedelig, men viktig at baby'n blir helt frisk igjen:) Har ikke merket noe på henne de siste ukene, og ho er i superform på tur. Skjønner at ho har mye energi, for ho har vært helt turbo på skauturene. Hoppet opp på snøblokker, balansert på de og tilintetgjort dem;). Blir spennende å ta den første treningsøkten på lenge, på mandagen. Ska ikke trene så mye da, men se an hvordan ho går og om ho eventuelt river mer enn vanlig. Også ska ho få en kiropraktortime i løpet av uka. Så får vi håpe at vi er FIT FOR FIGHT til Moelven. Håper ingenting kommer i veien denne gangen...

*Vi er klare for å rocke rundt på banen, Katiemor og jeg*

...................

Ellers så har vårparallellen på UMB startet for fullt, og halvåret vil bli fyllt med miljø- og ressursøkonomi, insekter(...), adferdslæring og økologi. Jaja, ekke sånn overspennende detta men... Blir pendling til Ås mandag, tirsdag, torsdag og fredag. 64 mil hver uke...

Et student(hunde)liv

En liten historie om livet på Ås, i studentmiljøet og den nye bosituasjonen på Pentagon. Hundene Katie og Roxy var Gry og min sin trofaste følgesvenn som var med på det meste... Hvordan skulle vi klart oss uten dem, -og hverandre.

.........................

"Fra høsten 2006 til vinteren 2008 var vi selvstendige, motiverte, arbeidssomme som aldri før og vi var "fullbarkede" student(hund)er....

Studiene startet brått! Og det var bare å løpe for å henge med i fagene.


Vi måtte ta siktet! Være målrettet og satse på at DETTE skulle vi klare.

Vi måtte sitte å konsentrere oss, få med alt det viktige som vi skulle lære. Ikke bare måtte vi sitte, men vi måtte også balansere mellom mange metoder og studiemål (eller labber i luften).

Vi håndterte fagene på ulik måte og fant de studieteknikkene som passet oss best.

Vi var hoppende glade over noen av fagene, og læringen gikk lekende lett.

Men ved tunge tider kunne den ene falle, føle seg litt nede og at man ikke hadde ytet så godt som man burde. Resultatene stod ikke alltid til forventningene...


Når man var litt nede og hadde falt, var det ikke annet enn å bare prøve å reise seg opp igjen...


Det var godt å ha en eier/hund som var med på å gjøre ting som var litt morsommere enn å studere...

Til tider gikk tiden så fort med studiene at vi følte at verden bare suste forbi.

Da var det godt å kunne ta livet litt med ro innimellom. Og noen ganger var begge slitne, og vi måtte hvile litt (10 meter unna hverandre på gresset) i hver vår hybel.

Men best var det når vi kunne koble av sammen, se en film og bare skravle...

Ved eksamenstider var det lett å føle at man hadde misforstått og bommet på oppgavene som ble gitt i eksamen.

Men som oftest klarte vi å sikre oss og gripe tak i det vi hadde forståelse for, og klarte å gjennomføre det meste...

Noen student(hund)er var litt bråe og vi kunne føle at vi nesten ble angrepet av noen. Ikke alle vi delte leilighet mye likte oss like godt, og det var best å søke dekning... (nevner ingen navn, Gry;P)

Noen ganger var det den ene student(hund)en som måtte vise vei og hjelpe den andre.

Mens andre ganger visste vi begge akkurat hvordan studiene skulle gjøres, og vi lå likt an i løpet om å nå målet.

Når vi hadde innfridd forventningene, var vi stolte:)

og løp rundt for å brife med resultatene... (eller ikke;P)

I noen av de vanskelig fagene var det annerledes. Da kunne vi føle at vi begge på en måte jobbet (løp) i feil retning...

Men til syvende og sist gikk det meste bra, og vi viste stor lykke:)



..................................

Takk for en fin studieperiode, Gry, den er ikke over enda - så vi får gi vårt siste!

Mitt søteste tantebarn <3

I helga er Helene og familien på besøk. Søteste tantungen i væla! Populært for tante er det jo også når Helene er så glad i bikkjene. Ho vinka og "mystesmilte" mot bikkjene når ho så dem i går, og klappet den myke pelsen til Laffen og ga Katie ballen:) Søtt. I går spiste vi kinesisk på kveldingen og Helene satt sammen med oss og var opptatt med å flørte med Kent:)

I dag går nok en del av tida til eksamenslesing til GMGI101eksamen som er i morra:( Er litt lei for å si det mildt, så lesing har det ikke blitt mye av. Må bare klare å stå... Ska ta litt avbrekk og kose med Helene og gå en tur med bikkjene, konsentrasjonen varer uansett ikke dagen ut...

Gode Katiemor

Vi var hos veterinæren i går. Hun kom fram til at Katie var mye bedre, men at muskelen var litt tykk enda. Ho fikk strekt beinet bakover og Katie hadde langt fra like vondt som forrige uke. Søte Katie, forrige uke sa hun fra hver gang Lene (veterinæren) kom til samme punkt ved å snu hodet og legge det forsiktig over hånden hennes. Det var det kraftigste signalet Katie ga:) søt og snill dyrlegehund:)

Katie må få ro en uke til; eller ikke noe eksplosiv trening. Så da blir det ingen Follostevne på oss, men det har jeg ingen skuffede tanker over. Er bare glad for at Katie har kommet seg så fort og at det ikke var noe å være redd for. Vi skal bruke helgen og den kommende uken til å gå lange turer og bygge opp kondisen litt igjen (der trenger "mor" litt innsats også...kremt). Så da får vi trene litt uken etter der igjen, så vi er litt forberedt til Moelven.

Jeg kommer uansett til å reise til Follo da. Kan jo ikke gå glipp av alle de flinke Nesfolkene og mange andre som ska kjøre årets første stevne. Kommer nok til å klø litt i agilityfoten. Men det får heller være.

Katie, Laffen og jeg har gått en god tur i dag rundt "leier'n". Katie var gla som ei sol og fikk løpe litt langs jordet. Deilig for dem:)

Nå skal jeg til kjæresten å spise taco og se film. Blir godt med en avslapningskveld etter en hard studieuke og nervøse tanker om Katie.

Ta vare på deres kjære og firbente:)

Lite som skjer...

Det er ikke så mye som skjer for tiden, i forhold til trening og agility... Katie har fått en muskelstrekk, som har bidratt til at vi ikke har trent eller gått noen turer den siste uka. Hun haltet tirsdagsmorra'n forrige uke, og fikk antageligvis muskelstrekk etter treningen på mandag. Ho har fått Rimadyl, som vi sluttet med i går. Så det blir noen spennende dager fremover, i forhold til om ho halter eller ikke. Jeg blir jo overnervøs av meg, når noe skjer med Katie... men krysser alt jeg har for at det ikke er noe "farlig".

Vi skal til veterinæren i morra igjen, for å ta en sjekk. Håper inderlig at alt er bra og at det ikke er noe annet eller at muskelstrekken er så kraftig at Katie må holdes i ro enda lengre. Stakkars Katie har jo energi som en apekatt nå. Tygger på pipeballen sin konstant når jeg kommer og higer litt for mye etter å trene. Får dårlig samvittighet, men det har vært viktig å holde henne i ro. Men Laffen og Katie har fått gjort noen søk i hagen med godbiter, så de får jo brukt hodet sitt litt alikevel.

Huff, men det blir spennende å se hvordan det går fremover, og hva dyrlegen har å si i morra. Regner ikke med vi skal konkurrere til helga, men vi får høre hva dyrlegen sier og se an dagene frem til Follo, men vi tar ingen sjanser, så starter ikke hvis vi ikke får tyyyyyydelig klarsignal fra dyrlegen. Men første spenningsmoment er om Katie våkner med alle fire benene på gulvet i morra, eller ikke...

*Søta mi er livet mitt...*

Ellers så er det lange dager på Ås om dagen, vi tar et intensivkurs i GIS (Geografiske Informasjonssystemer) og det er mye å sette seg inn i. Syns at Gry og jeg har klart oss veldig bra, sjøl om vi ikke har hatt noe erfaringer innen dette området. Vi står på, som vi alltid gjør;)

Hundens bønn

Bønn fra hunden til sitt menneske<3.

1. Mitt liv varer kun 10-13 år. Enhver adskillelse fra deg betyr stor sorg for meg. Tenk på det, før du anskaffer meg.

2. Gjør meg tillitsfull - det er hele liver mitt.

3. Vær ikke sint på meg lenge om gangen, og ikke lukk meg inne som straff.

4. Gi meg tid til å forstå hva det er du forlanger av meg, gi meg ros når jeg gjør som du sier.

5. Du har ditt arbeid, dine fornøyelser, dine venner – jeg har bare deg.

6. Prat med meg – selv om jeg ikke forstår dine ord, så forstår jeg når din stemme gjelder meg.

7. Før du slår meg, så tenk på at mine kjever med letthet kan knuse din hand, men jeg gjør ikke bruk av min makt.

8. Når du blir irritert på meg fordi du selv har det travelt, så tenk på at jeg kanskje har det vondt, kanskje lå jeg for lenge i sola, kanskje er jeg bare trett, og lei av den grunn.

9. Tren aldri med meg når du er i dårlig humør – du greier allikevel ikke å skjule det for meg.

10. Om du tar meg med på utstilling, vær like glad i meg uansett hva dommeren sier. Kanskje han ikke liker deg heller, men for meg er du den beste på jord.

11. Dere mennesker oppfører dere så helt annerledes enn oss hunder, så la meg få tid til å lære å forstå deg. Det vil også ta tid for deg å forstå min adferd. Jeg har nemlig ingen menneskelige tanker og egenskaper – heldigvis, men dersom du lærer om mine instinkter, oppførsel og ”språk” vil du lettere forstå meg og oppdra meg til en rolig og mentalt harmonisk hund. Det jeg opplever i oppveksten kan få stor betydning for meg senere i livet.

12. Vet du at jeg aldri glemmer hvordan man er mot meg?

13. Vær alltid hos meg når jeg har det vondt, og alt blir lettere for meg fordi jeg har deg.

14. Ta deg også godt av meg når jeg blir gammel – også du blir gammel en dag, og hjelp meg og finne hvile når ikke livet lenger gir meg glede.

15. Ta godt vare på meg, så vil jeg være din usvikelige kamerat så lenge jeg lever.

*Glad i hundene mine jeg*

Søndagstrening 11 januar

Hoppkombinasjon - hvit løype.
Prøvde litt ulike starter, både med jaakkosving og handling der jeg var aktiv og holdt meg på venstresiden føre slalåmen. Litt usikker på hva som fungerte best, men fikk prøvd litt forskjellig. Jaakkosvingen fungerte ikke for oss etter slalåmen, Katie har jo egentlig ganske gode svinger så syntes det fungerte bedre å bare lage til svingen litt før slalåmen igjen. Resten gikk greit.

Hoppkombinasjon - svart løype.
I startet stod jeg mellom lengden og tredje hoppehinderet, Katie fant linjen godt og tok lengden slik ho sku. fra 4 til 5 passet det bedre for oss å ta jakkosvingen, jeg prøvde det "på gamle måten" først, men da ble jeg på en måte for passiv og Katie hoppet ikke på det femte hinderet... Blir litt uttesting om dagen... Resten gikk ok.



Agilitykombinasjon - hvit løype
Jeg måtte stå å ta i mot mellom 2 og 3 og føre ho røret, ho hang seg litt opp i høyre rørinngang i startet og ville liksom ikke høre på venstre gjennom når jeg løp på venstresida. Så da løste vi det. Resten av banen syns jeg at gikk veldig bra. Ho gikk venstre gjennom etter stigen, godt vippefelt, og tok den "usynlige" rørinngangen nr 9 veldig bra når jeg sa venstre gjennom bare. Mellom fungerte også godt og jeg rakk å plassere meg riktig.

Agilitykombinasjon - hvit løype.
Litt tynt stigefelt opp, men var en halv labb;) Godt mønefelt. Etter det var det et hinder som ikke er på tegninga, slik at det var 90 grader mellom 9 og 10, fikk inn en blindcross mellom 10 og røret, og det fungerte supert. Ellers bra.

Alt i alt så følte jeg at agilitykombinasjonene gikk bedre enn hoppkombinasjonene i dag. Egentlig greit, for har egentlig trent lite felt i vinter:)

Nå ska jeg ordne litt wookemat til meg og min kjære:)

Kald vinterdag

Laffen er med:)

Og Katie er med:) ser riktignok ikke så veldig smart ut da...

Mobil er populært

Helene liker mobilen til tante, og utrolig nok lever mobilen min den dag i dag... Søte Helenemor som lyser opp i hverdagen til alle og enhver i familien:)

Tøffingen Katie

"Ypper du, mutter'n!?"

"Grrr, ingen ypper med Katie!"

"Jeg tar hånda di! Jeg tar hånda di!"

"Er nesten så jeg har deg nå!"

"Okey, la gå for denne gang da;)!"

Tantungen min er også veldig glad i Katie:)

"Dæh"... Helene titter på Katie og vil gjerne at ho ska få komme inn.

Helene og Katie titter på hverandre. Morsom lek på nyttårsaften og i romjula var "ta en ball og la den vandre, fra den ene til den andre":) Katie ga ballen til Helene, Helene ga ballen til meg og Katie ga ballen til Helene igjen. Det var stas syns Katie og Helene, jeg syns det heller ble litt ensformig, hehe:)

Fine treningsøkter

Har hatt to fine treningsøkter den uka her, med fokus på handling og slalåminnganger. Katie har vært flink med slalåmen denne uka og forrige fredag. Bruker bøyler, men syns allikevel ho er flink og at ho forhåpentligvis bygger opp litt sjøltillit.

Hadde mye handling i dag, og det er noen aha-opplevelser hver gang:

- jeg trenger ikke "sikre" alltid, bedre å heller stole på Katie, da går det mye bedre:)

- dreie kroppen mer mot Katie før vi skal ha mellom, slik at jeg klarer å få kontakt med ho. Da gikk det supert og Katie tok signalene nesten for godt. Huske det til seinere også!

- "mange veier til Rom"... en kombinasjon kan ha massemasse løsninger. Noen ganger hadde det vært interessant å tatt tiden på ulike løsninger. Føler innimellom at ved "mye handling" ser det raskere ut, mens når man har mer rett linje/mindre handling så ser det tammere ut. Men er det sånn? Det kan jeg jo "forske" litt på etterhvert...

Koselig tur med Nesgjengen

I dag har vi vært på en koselig tur med Nesgjenget. Gikk ca 20 min innover en vei til vi kom frem til en åpen plass. Der ordnet Simen et supert bål og vi koste oss med mat og kakao:) 12 bikkjer var med, men det var ikke noe problem.

Nå ligger Katie og sover søtt i sofaen og jeg har dusjet av meg bållukta:)

Takk for en koselig tur folkens!

.........

På tirsdagen begynner studiene igjen. Kan ikke si jeg ser fram til det, særlig ikke med undervisning fra 8 til 16 hver dag og 3 timers pendling i januarblokka, i tillegg til at det er et GISfag (Geografiske informasjonssystemer) som jeg innbilder meg er veldig vanskelig:/ Men men, vi får det nok til! Har klart oss så langt i studie, så da klarer vi dette også.

Nå skal jeg nyte den siste fritiden med film og en god armkrok. Bye bye!

Snikker Andersen og den udugelige hjølper'n hans...

I romjula har snikker Andersen og den udugelig hjølper'n hans jobbet iherdig i snikkerbua. Når ønske om slalåm ble realisert på julaften var inspirasjonen stor for å lage noen hoppehindere. Så Kent (alias; snikker Andersen) og jeg (den udugelige hjølper'n) har snekret i stand sju hoppehinderet! De ble over all forventning, stødige og fine. Pappa hjalp også til, og det gikk overraskende fort å lage. Moro. Så nå gjelder det bare å finne et sted å ha de da, hagen er ikke akkurat stor nok. Men det finner jeg ut av, uansett supert å ha slalåmen i nærheten, så slipper jeg å reise helt til Bodding for å trene slalåminnganger.

Tusen takk for hjølpa gutta:)

Tok en liten treningsøkt i dag med slalåmen og tre hoppehindere. Katie syns det var stas å få trent litt igjen, og gjorde en god jobb. Herlig:) I morra skal vi derimot ha en ordentlig trening i ridehallen på Aurskog med nesgjenget. Det er påtide;)

Ellers så vil jeg ønske alle et GODT NYTT ÅR! Måtte 2009 bli et år med mange gleder, gode stunder og lærdom:)